Flere av de eldre avgåtte medlemmene har stadig vist interesse for å opprette et gubbelag. Spørsmålet ble for alvor tatt opp, og etter en del "sondering i terrenget" ble nå LMF's Gubbelag stiftet ved en uformell sammenkomst på Damsgård skole den 10. mars 1971. 14 "Gubber" var tilstede, og et arbeidsutvalg bestående av Rudolf Løland, Leif Sivertsen og Anton Brakstad ble i første omgang gjort ansvarlige for lagets drift.

Da foreningen startet opp igjen høsten 71, var det etter en jubileumssesong. Dette skulle sesongen også bære preg av. Der ble et stort frafall og dårlig fremmøte til tider, men spilleoppdragene om høsten ble bra løst. Foreningen spilte bl.a. ved middagen Laksevåg Kommune holdt for sine ansatte før sammenslutningen med Bergen.

Vårsesongen 72 var også svak, med lavt musikalsk nivå. Det var heller laber stemning i foreningen, og flere forsøk på å arrangere sammenkomster falt i fisk. Men foreningen var likevel i stand til å spille både 17. mai og på stevne.. Dessuten var dette første året det ble avholdt de årlige 2 parkkonserter i Byparken, som skulle være korpsenes "kvittering" for det kommunale tilskudd. Arbeidsmessig var det et godt år for styret. Bare synd at medlemmene viste så liten interesse for styrets tiltak.

Bjørn Berg fikk årets hederstegn. Han hadde vært en av LMF's mest trofaste medlemmer gjennom en årrekke. Dessverre måtte han takke av, da han flyttet fra byen.

Aage Nesbø gjorde et meget godt arbeid i Laksevåg Musikkforening til tross for sin unge alder. Dessverre mistet vi Nesbø, da han flyttet til Stavanger. Som ny dirigent ble den unge komponisten Magnar Aam ansatt høsten -72. Dette skulle vise seg å være et heldig valg, og på tross av svakt medlemstall, steg den musikalske kvaliteten betraktelig under Aam's dyktige ledelse. Ellers bar sesongen preg av arbeid med å rekruttere medlemmer. For første gang skulle LMF avholde kirkekonsert i Nygård kirke. Her ble fremført "Panis Angelicus" av Cesar Frank og "Spiritual Rhapsody" av Paul Yoder. Den musikalske kvaliteten var god, og spesielt siste nummeret ble godt mottatt. 

På julematineen i desember 1971 ble Arthur Dale hedret av formannen for sin innsats i LMF gjennom 50 år.

Vårsesongen var også musikalsk god, men med lavt medlemstall. Helge Haukås vikarierte for Aam som foreningens dirigent på slutten av sesongen. Da Aam nå sluttet, ble Helge Haukås ansatt.

Medlemstallet hadde falt ytterligere. Tross flere tiltak hadde det bunnivå ved juletider. Stemningen var pesimistisk, og det ble for alvor snakket om å nedlegge foreningen. På kirkekonserten vikarierte Aam som dirigent. På julematineen var innstillingen nærmest galgenhumoristisk på forhånd. Men samtlige spilte "for livet", og man høstet trampeklapp da LMF med 9 mann fremførte "Work song" og "Amparia Roca". Etterpå ble skolemusikantene oppfordret til å begynne i LMF. Sigurd Dale ble så overrakt gave fra LMF for 50-års virke i foreningen.

Denne opptreden skulle få positive følger. Et rekrutteringsmøte i januar skapte nye forhold. Ganske snart kunne man telle over 20 medlemmer på øvelsen. Da Haukås var vekkreist, vikarierte Norman Jansen de første månedene. Forøvrig viste sesongen at det falt positivt ut å ha felles dirigent med Damsgård Skoles Musikkorps, som øvet i samme lokalet. De fleste nye medlemmer kommer derfra. Men deres forpliktelser i skolekorpset gjorde at LMF dette året måtte avstå fra 17.mai spilling, og av samme grunn måtte sløyfe oppmarsjen på Laksevåg-stevnet, hvor foreningen deltok på konserten med "Fiddler on the roof".

Årets hederstegn ble ikke utdelt dette året.

Denne sesongen ble det endelige vendepunkt for LMF. Det viste seg at de nye medlemmene fortsatte å møte trofaste på øvelsene og var interessert i foreningen. Etter ganske kort tid var det skapt et virkelig miljø i foreningen. LMF fikk høre at det gamle apoteket på Laksevåg nå ble leiet ut som selskapslokale, og dette ga ypperlige muligheter til sosiale sammenkomster for å fremme miljøet. Allerede etter en måned etter sommeren kunne det avholdes den første av tre medlemsfester i sesongen. LMF bestod nå av 25 medlemmer, hvorav 11 jenter. Dette var absolutt med på å skape et trivelig miljø.

På julematineen 1973 spilte LMF "Colonel Bogey on parade". Utpå nyåret arrangerte man en flaskeinnsamling, som ble en økonomisk suksess i snøværet. Neste spilleoppdrag var ved konkurransen for skolekorps i aulaen. Her fremførte LMF "The wedding of the rose", "Shake rattle and roll" og "Man in the moon". Kvalitetsmessig var vel ikke fremførelsen av de beste, men det lovet i hvert fall godt for fremtiden. Denne våren kom også det første nummer av "Evterpe", LMF's eget medlemsblad, oppkalt etter den greske muse for musikk.

Ellers var det godt fremmøte på øvelsene. Da de gamle uniformene nå var moden for utskiftning, ble det innkjøpt en del lett brukte uniformer av god kvalitet. Dette fordi økonomien ikke tillot kjøp av nye. 17. mai dette året kunne LMF delta både i morgenprosesjon og hovedprosesjon, med frokost på "Ulriken Kafe" i pausen. Dette var meget populært. Ikke minst ble en spontankonsert i spisesalen godt mottatt. For å hjelpe på økonomien ble det uken etter 17.mai arrangert et gatelotteri med samtidig spilling, noe folk satte pris på. Sesongens høydepunkt ble kanskje feiringen av H.M.L's 50-års jubileum med stevne på Manger. Så mye spilling ble det ikke på dette storstevne, men LMF hadde da sine egne "private konserter" både ute og inne, dessuten betydde turen en ytterligere forsterkning av miljøet. Ja, flere av "de eldre" medlemmene kom med ytringer om at de ikke kjente seg igjen i LMF. Da Damsgård Skoles Musikkorps var vekkreist, dirigenten likeså, stilte LMF noe amputert opp på Laksevåg-stevnet. På grunn av omstendighetene underholdt foreningen i pausen med tyrolermusikk. En artig episode i og for seg. Parkkonsertene viste at den musikalske kvalitet begynte å bli god.

Årets hederstegn ble tildelt Petter Hansen, som nå skulle få et "hvile år" ute av styre.

Høsten 1975 startet med en hyttetur til Eikedalen. Denne fikk et sterkt preg av en "treningsleir", da det ble spilt stort sett både natt og dag. Dette dannet opptakten til en ny jubileumssesong. Om høsten ble det avholdt en medlemsutlodning som skaffet penger til en slunken kasse. Medlemmene gjorde her en god innsats. Foreningens julebord uken etter falt sammen med HML's 50-års bankett, hvor LMF var representert ved Arthur og Sigurd Dale.

I julematineen dette året deltok LMF med "Jesus Christ Superstar" av Andrew Loyd Webber. Etter fremførelsen høstet man mange lovord, så man kan vel kalle det en musikalsk suksess, noe LMF ikke hadde hatt på en stund. 

Etter jul økte bemanningen med ytterligere 6 - 7, og derved var medlemstallet igjen over 30, noe som igjen bidro til å øke optimismen. I løpet av denne julen hadde LMF flere oppdrag, bl.a. juletrefester og kirkekonsert.

Våren bar preg av at en ny jubileumskonsert sto for døren. Samarbeidet med Damsgård Skoles Musikkorps gjorde at de to korpsene, DSM og LMF ble enige om å avholde felles jubileumskonsert. DSM ville avholde sin 15-års jubileumskonsert og LMF vill avholde sin 80. Dato ble satt til 4. april 1976, og stedet bestemt til Aulaen på Laksevåg gymnas. LMF bestod nå av 44 musikkanter og utviklingen mot et "Symphonic Band" var nå et klart mål å arbeide mot.

Jubileumskonserten gav et klart bilde av foreningens musikalske nivå. Tilstede var foreningens gamle dirigent, og hans konklusjon var: "En meget vellykket og givende konsert, når en tar i betraktning at foreningen tross sine 80 år er "ny". Konserten gav løfte om gode tider for LMF.

Tradisjonen tro avholdt LMF også en jubileumsbankett dette året. 15. mai benket medlemmene seg til fest. Til denne var også innbudt gjester. Av de selvsakte deltok Monrad Nyheim med frue, Helge Haukås med frue, representanter fra HML og Anton Brakstad samt Oskar Dale. 

På denne banketten ble LMF's æresmedlem nr. 3 og 4 utnevnt; Arthur og Sigurd Dale. I god tradisjon ble de begge overrakt hver sin plakett med medlemsmerke og inskripsjon. Ærestegn for 10 års medlemskap ble overrakt Arne Frank Knutsen og Petter Hansen.

13. juni stod LMF som arrangør for NMK av HML's kretsstevne. Til dette stevnet deltok over 800 musikkanter. Stevnet ble gjennomført på en god måte, takket være godt forarbeide. Ikke minst takket være mødreforeningen ved DSM som frivillig stilte opp for å hjelpe til med kafédriften denne dagen. Stevnet ble gjennomført på 4 timer, og som konfrasierer ble benyttet Per Arne Netland, fra LMF og Arne Zweidorff fra kretsen.

Årsmøte 14. september ble avholdt med 40 medlemmer tilstede. Det er mange år siden LMF kunne avholde et årsmøte med like mange fremmøtte. En hovedsak på dette årsmøter var uniformer. Kostnadene ved dette var medlemmene klar over, men de uniformene man hadde gått til anskaffelse av sist hadde nå utspilt sin rolle, nye uniformer ble prioritert. Den musikalske utviklingen som hadde vært om våren gjorde at oppstarten gikk noe lettere enn vanlig. Medlemsutviklingen var stabil, men ikke økende. Foreningen deltok som vanlig ved julematineen, samt at man igjen avholdt kirkekonsert. Juletrefestene innbrakte kr. 500,- i en ellers så slunken kasse, i tillegg til LMF's "juleshow", som innbrakte kr. 4.800,-.

Vårsesongen 1977 bar preg av nytenkning økonomisk. St. Hansarrangementet på Laksevåg var i år overtatt av nye arrangører, LMF og Laksevåg Mannskor. Dette innebar at styret's medlemmer hadde fått en del nye oppgaver. I tillegg ble Reidar Vindenes trukket inn i arrangementet. Om våren deltok foreningen i HML's musikkonkurranse, 13. februar. I tillegg til pliktnummeret spilte LMF "The blue and the gray", en samling melodier fra den amerikanske borgerkrig. Resultatet var en 3. ærespris i 2. divisjon, plassering nr. 2.

Alle gjorde sitt beste for at det skulle bli best mulig resultat, og man kan si seg fornøyd med resultatet. Da bemanningen i foreningen nå krevde utvidelse av instrumentparken, ble det bestemt å gå til anskaffelse av fagott, obo og bassklarinett. 3 av medlemmene påtok seg å gjennomgå på disse nye og ukjente instrumentene, og allerede om høsten var de oppsatt i den faste bemanningen.

LMF deltok ellers i 17.mai og Laksevåg-stevnet, samt noe buekorpsspilling. St.Hansarrangementet tok mesteparten av medlemmenes tid fra 17.mai til St.Hans. LMF overtok etter DSM som medarrangør, og medlemmene måtte lære seg både å klatre tønnebålet opp, sikre stabilitet, bygge salgsboder og scene, lage porter, trykke program, bestemme innkjøp og bestille artister. Da arrangementet endelig var over, mente enkelte at 12-15 000 personer hadde vært innom arrangementet, som ga et betydelig økonomisk resultat for arrangørene.

Høsten 1977 gav inntrykk av at utviklingen i foreningen fortsatte. Det ble arbeidet med å få i stand besøk av et engelsk "Schoolband" sommeren 1978, med tanke på gjenvisitt sommeren 1979 for LMF i England. Kontaktperson for dette var Helge Haukås og hans engelske venn og musiker/dirigent Dennis Whilby.

De eldste medlemmene i LMF fant nå tiden inne til å la seg "pensjonere". Brødrene Arthur og Sigurd Dale meddelte at LMF's medlemssituasjon gjorde at de nå mente seg overflødige. Foreningen hadde nå for første gang over 50 medlemmer, og skulle de slutte noen gang, var tidspunktet nå det rette. Arthur og Sigurd har begge lang fartstid, Arthur med den lengste, 55 år. Nå mente de begge det var nok. At Arthur ikke kunne frigjøre seg helt fra musikken, viser det faktum at han fortsatt spilte baryton i Bergen Brannorkester. Nå når begge brødrene Dale ble pensjonister, var det med vemod en kunne konstatere at LMF for første gang siden oppstarten i 1895 var uten medlemmer fra familien Dale. Dette ble også bemerket i en takketale til de to trofaste sliterne.

Arbeidet med å forberede et nytt St.Hansarrangement og besøk fra England tok mye av konsentrasjonen fra styret denne høsten. På julematineen i Aulaen på Laksevåg Gymnas var som vanlig LMF med. I tillegg spilte foreningens medlemmer ved 5 juletrefester.

LMF's formann gjennom noen år, Knut Jarl Jøsok, var ferdige med sine studier og skule tiltre som turnuskandidat ved Odda Sykehus. Dette skulle innebære at kontakt med det musikalske miljø i Odda ble opprettet. Jøsok klarte ikke å holde seg utenfor musikkmiljøet og meldte seg som medlem i Odda Musikklag. Dette resulterte i at LMF helgen 15. - 16. april ble invitert til Odda for konsert og festligheter. Med dette hadde foreningen også musikalske mål for vårsesongen utenom 17.mai og Laksevågsstevnet. Spilling for buekorpset Fjeldets Bataljon på buekorpsets stiftelsesdag 22. mai i tillegg til turdagen 30. april ble som vanlig utført på tradisjonelt vis med marsjering i Bergen sentrum.

På grunn av besøket fra det engelske skolekorpset "Whitwood College Concert Band" i august, fortsatte øvelsene utover sommeren etter at arrangementet med St.Hans var ferdig. Oppsetting av overnattingslister - alle skulle overnatte privat - felles bespisning og konsertarrangementer krevde jobb hele sommeren gjennom. Ikke alt var helt klart før besøket var et faktum. I forbindelse med besøket ble det avholdt diverse konserter. En av disse ble en noe "uhøytidlig" øvelse/konsert som ble gjennomført på scenen i Grieghallen. Denne var ikke tillyst som konsert, men et sammensatt korps av LMF og Whitwood College Concert Band spilte mens turister spaserte rundt på omvisning. Besøket fra England var på de aller fleste måter vellykket og godt gjennomført, igjen takket være god planlegging og velvilje blant foreningens medlemmer.

Sesongen 1978/79 startet opp igjen 20. august, og det ble ganske snart klart at det høye krav til aktivitet forrige sesong hadde tært på medlemmene. Stemningen var ikke av det beste, og prøvene virket som et ork for enkelte. Ingen fremgang og mye terping ble resultatet. Dette kom klart frem da LMF fikk gjenbesøk av Odda Musikklag og Årstad Musikkorps. Konserten 11. november i Laksevåg Gymnas' aula viste klare tegn til stagnasjon. Igjen deltok LMF ved den årlige julematineen samt at foreningen deltok på kirkekonsert i Nygård kirke.

Vårsesongen -79 fikk flere hovedmål for foreningens medlemmer. For mange ble opptakene til Janitsjarhalvtimen i NRK, innspilt i Aulaen torsdag 26. april en ny opplevelse. Med lånt fløytist og noen klarinetter fra Årstad Musikkorps gikk det over all forventning. Etter spilling for buekorpsene, 1 og 17. mai, parkkonsert 23. mai var det igjen bålbygging og St.Hansarrangement, før de av musikantene som ikke skulle være med til England tok ferie. For Englands-farerne ble det øvelser helt frem til avreisedagen. Turen til England ble med båt, avreise fra Bergen. I England var det avtalt privat innlosjering. Whitwood College ligger i West Yorkshire og skolen ble utgangspunktet for alle reisene rundt i England. Vi besøkte Blackpool på vestkysten, Bridlington på østkysten og York City. I Bridlington ble det arrangert konsert i "The Floral Hall". I York City ble konserten avholdt i "Bretton Hall". I tillegg ble det avholdt friluftkonsert ved et gammelt herskapssete, en slottslignende bygning. Foruten øvelser, en masse bussreiser og omvisninger, var det også tid til shopping og selskapelig samvær. Turen gav deltakerne utbytte både sosialt så vel som musikalsk.

Årets hederstegn ble tildelt Renid Klingenberg.

Resten av sesongen -79 skulle vise seg at den slitasjen foreningens medlemmer hadde gitt uttrykk for på vårparten, slo til for fullt på høsten. Dårlig fremmøte, medlemmer som slutter, nedgang musikalsk, gjorde at både dirigent og mange medlemmer gikk lei. Konsertdeltagelsen var som følge av labert musikalsk nivå også vært dårlig, LMF arrangerte julematineen denne julen, i tillegg til kirkekonsert og tre juletrefest spillinger.Det syntes som om dette var det maksimale av hva som kunne forventes. Igjen var foreningen kommet inn i en ond sirkel. Dette hadde jo vært situasjonen 8 år tidligere, men man klarte den gang å komme tilbake.