Vår historie 1895-1920
I historieboken om de to skipsverft på Laxevaag, Flageverftet og Graneverftet, ser vi at arbeiderne ved førstnevnte verft hadde sitt eget musikkorps. Hver 17. mai om morgenen møttes arbeiderne i Nordre Vågen og med musikken i spissen marsjerte de rundt Viken for å være med i borgertoget i Bergen. Av dette kan vi slutte at det fra gammel tid har vært tradisjon å ha et musikkorps på stedet. Interessen blant korpsets medlemmer må ha vært stor, da man må huske på at arbeidstiden ved verftet var fra kl. 6.00 hver morgen til kl. 18.00 hver kveld, og lørdagen til kl. 14.00 om ettermiddagen. Den eneste dagen man hadde til øvelse var da lørdagen eller søndagen.
​
Tidene forandret seg og verftene med den. Man begynte å bygge dampskip av jern i stedet for seilskip av tre, -Flageverftets dager var talte og musikkorpset oppløses.
15. august 1895 - Laxevaags Musikforening ser dagens lys
Den gamle tradisjonen ble avbrutt i en årrekke fremover, inntil to unge menn, Ole Olsen og Kristian Midthun, fikk ideen om å starte en ny musikkforening. Ole Olsen kom ved et tilfelle over en gammel trompet på en auksjon, og da hans venn Kristian Midthun eide en b-klarinett, ble disse enig om å stifte Laxevaag Musikforening. De fikk med seg en del interesserte kamerater, og for lånte penger ble der innkjøpt følgende 8 instrumenter: 1 ess-kornett, 2 b-kornetter, 2 tenorhorn, 2 althorn og 1 f-helikon.
Av foreningens første medlemmer kan foruten stifterne nevnes: A. Abrahamsen, Petter Bøthun, H. Bendiksen, H. W. Eriksen, Johannes Smørdal, H. Hildestad og Joachim Holst Jensen.
Det ble en tung tid for disse karene til å begynne med, da det var vanskelig å få et eget øvingslokale, og stedets myndigheter viste liten forståelse og interesse for en musikkforening. Men det gikk fremover, for medlemmene arbeidet iherdig, og den første konserten gikk av stabelen allerede 6. april 1896 i Laksevåg bedehus. Man fikk lov å benytte Damsgård Skoles gymnastikksal til øvingslokale og foreningen kunne glede seg over større interesse og fremgang, liksom helt nye instrumenter ble anskaffet.
Det er dessverre lite vi kan få høre fra foreningens første tid, fordi der finnes ingen beretning. Det eneste vi har å støtte oss til er noen ytterst sparsomme muntlige minner fra tidligere medlemmer og fra den gamle kassaboken. Denne boken gir et godt bilde av foreningens liv og arbeide fra stiftelsesdagen, 15. august 1895, og ut sesongen 1937. Man kan se når foreningen har spilt ved konserter, turer og festdager m.m., eller med andre ord, man får et bilde av denne aktivitet. Den har også sine morsomme sider; således står der et sted "afholdt aftenunderholdning i Misjonshuset. Tale af Pastor Blix, Vårt livs verd. Innkom kr. 6,20".
Men tilbake til historien. I 1905 - 1907 sto foreningen godt og medlemstallet var stigende. Fra dette tidspunkt kom den inn i en vanskelig tid med stadige utskiftninger av medlemmer og ingen fornying av instrumentene.
Til slutt ble foreningen lagt ned en tid. Det første vi leser i Laksevåg Musikkforenings beretning er, at om sommeren 1917 var det et medlem av den gamle musikkforeningen, ved navn Hans Dale, som gikk med en god tanke om å ta opp igjen foreningen. Han konfererte med en del gamle medlemmer som stilte seg villig og prøvene begynte om høsten. Om den første øvelsen sier sekretæren: "Embouchuren må Knud vide hvor var, men dirigenten, Johan Hauge, uttalte etter første marsjen, at intet var så galt at det ikke var godt for noget". Instrumentene var imidlertid i en så elendig forfatning at man med en gang begynte å samle penger til nye. I 1919 kom de nye instrumentene, i alt 17 stykker, og nå begynte man øvelsene med nytt mot.